Det nærmer seg..

Etter at Håkon fikk plassering, har det gradvis gått mer opp for meg at jeg faktisk skal dra om ca. en måned. Om to måneder skal jeg altså ha reist over det uendelig store atlanterhavet, møtt Hector og resten av slekta dems og antageligvis allerede begynt å tilpasse meg det amerikanske livet nede i Texas. At jeg ikke kommer til å komme hjem på 10. mnd kommer jeg ikke til å oppdage før lenge etter, det er i hvertfall sikkert. Akkurat nå føles det som om jeg skal på en liten ferie, no biggie. Så jeg venter meg et slags oi-nå-reiser-jeg-virkelig-sjokk enten på flyet eller en av de store flyplassene. Og når jeg møter familien, får jeg enda et oi-disse-skal-jeg-faktisk-bo-hos-hele-året-sjokk. Så følges det av noen lette kultursjokk, og deretter et jøss-jeg-går-på-high-school-i-Texas-sjokk. Forhåpentligvis kommer det et par herregud-jeg-har-amerikanske-venner-sjokk og hvis jeg er ekstra heldig, kan det hende jeg blir traumatisert av både glip-så-langt-jeg-har-kommet-i-TKD-sjokk og herregud-jeg-er-med-i-et-skikkelig-dyktig-rockeband-sjokk! Jeg håper på akkurat den rekkefølgen. Noe jeg i hvertfall ser fram til, er å kjøpe en frappucino på min elskede Starbucks allerede på flyplassen i Chicago. Og at amerikanerne pakker maten for deg i butikken. Hmm, jeg tror faktisk blogg-innlegg nr. 2 er på vei! Følg med! :)