Homesick, anyone?

Okay, dette er en liten advarsel til alle de utvekslingsstudene som tror de ikke kommer til å få hjemlengsel. Bullshitt :) I en uke, helt nøyaktig, har jeg tenkt at jeg var en av de få heldige som ikke kom til å få det, kanskje fordi jeg likte meg så godt her. Ironisk nok spurte Savannah meg i går om jeg ikke savner familien og venner hjemme, og da jeg sa nei, begynte jeg å lure litt selv på hvorfor. Men i dag.. da kom det. Midt i mattetimen faktisk, herregud. Det var et eller annet som minnet meg på lillebruttern, og da var det akkurat som et slag i panna. Jeg kunne ikke ha blitt mer overrasket. Plutselig kom alt på en gang, og jeg fikk en helt utrolig hjemlengsel som varte gjennom matte, fysikk og halve engelsktimen. Greide ikke å følge med i noenting, ville egentlig bare "hjem", dvs hjem til hector og victoria.

Så nå sitter jeg og prøver å gjøre meg selv i litt bedre humør med litt gla'musikk, og jeg skal prøve å melde meg inn i en tae kwon do-klubb så fort som mulig, for å bli distrahert. Men det kom da noe bra ut av "oppvekkelsen" også! Nå setter jeg enda mer pris på de jeg har der hjemme, og ser hvor unike alle sammen er. Jeg kan helt ærlig si at jeg savner dere veldig mye. Og til alle utvekslingsstudenter; det kommer! Bare ikke tro at det ikke gjør det, for da vil det slå deg like hardt som med meg, og det er virkelig ikke gøy :)