Ambassadedag i Oslo

I går var jeg på intervju hos ambassaden for å få visumet mitt. Stod opp klokka seks (gaah) og ruslet rundt i Karl Johan i åttetiden. Litt fint å gå alene i Oslo så tidlig på mårran når det nesten ikke er folk der. Måtte vente i to timer før jeg svarte på noen spørsmål i sikkert fem minutter, og trasket litt småforvirra ut igjen. Etterpå greide jeg å søle kaffe på meg og gå meg vill i undergrunnsgangene og på buss-stasjonen (ja, det er mulig). Så jeg tenkte at 'dette er sikkert dårlig karma' og kjøpte et sånt blad fra en rusmiskbruker og ga en bolle til en uteligger. Da følte jeg på meg at jeg hadde gjort opp for den dårlige karma'n :) Jeg er forresten nesten helt sikker på at jeg har et lite snev av ADHD i kroppen, av en sort som man ikke merker så mye. Helt sikker! Fant så utrolig mange symptomer på det, haha. Det kan ikke bare vært tilfeldigheter alt sammen!

I dag fikk jeg også vite at jeg skal ta flyet fra Chicago til San Antonio den 21. august, men jeg vet ikke om jeg da skal dra fra Norge den 21. eller den 20. Litt tullete, disse folka. De forteller Hector når jeg skal dra, men ikke meg? O_O jaja. Hector sa også at "Later in the week we will give you some things to consider before you get here to get better adjust ok." Gulp, hva mente han med det? Litt småredd haha. Nå skjer det litt framover. Silje kommer hjem samtidig som Håkon drar avsted. Dette blir rart. I morgen skal jeg opprette en bankkonto i San Antonio slik at jeg får litt lommecash der nede, og senere blir det avslutningsfest for Håkon. Snufs..

Man blir aldri for gammel!

I dag har jeg vært i den legendariske dyreparken i Kristiandsand, together med fader Leif og broder Nicolai. Og som sagt; man blir aldri for gammel for slike ting! Hvis ikke man tar seg tid til å dra på leikeplassen nå og da, skrumper man inn til en kjedelig, rynkete olding. Og det er nok ikke særlig behagelig kan jeg tenke meg!
Nuvel.. vi så mange rare dyr som vi hadde sett hundre ganger før og mange rare trær som jeg faktisk ikke hadde sett før. Å joda! De hadde nemlig bygget en slags afrikansk avdelig, skikkelig stilig. Så hadde de planta non afrikanske trær, som spiste og koste seg. Eller var det kanskje dyra som gjorde det? Ikke vet jeg. Eller jo, men jeg gidder ikke fortelle meg selv det. Hihi. Rakk å ta tømmerenna og Bob-banen, noe som jeg regna som de to viktigste aktivitetene man MÅ ha med seg hver gang man besøker dyrehagen.

Så greide pappa å lure oss med på noe som viste seg å bli både rart og lettere interresant. Vi satt oss ned på tribunen og lurte på hva slags show som skulle starte. Jeg burde ha mistenkt at det var no lureri på gang, men jeg hadde ikke ventet et smålig sinnsykt barneshow, om en villkatt som ville ta makten fra et par kongelige ender! "Måga Åge" (Måke åge, på drammensk) måtte jeg faktisk le litt av, han fikk meg til å glemme alle de andre irriterende figurene og sangene. Jeg har satt et bilde av han her, syntes han var så herlig tilbakestående. Japp, så den turen ble interresant ja! En vellykket dag :)

Legger også ut et bilde av en ûbertøff Lemur her, han skulle vært hyllet blant apene, i en mediterende stilling. Kulere dyr finnes ikke! Jeg har døpt ham Knyp.

Amerikanske ting jeg ser fram til i Texas

- at butikkfolka pakker maten i poser for deg, slik at du slepper alt stresset med å redde unna grønnsaker som kommer trillende før de blir most av tyngre saker
- at alle er så ekstremt mye hyggeligere enn nordmenn, enten det er i butikker eller på gata
- å kunne snakke med folk uten å ha noen spesiell grunn
- å oppleve å kjøre en av de gule skolebussene til skolen
- å kjøpe kaffe på Starbucks!
- å få massasje for en veldig billig penge av utrolig flinke studenter
- at mange ungdommer har bil, slik at man ikke må ta bussen og kan bli kjørt rundt
- slippe å få klaus av at byen ikke er så liten (Drammen er en knært i forhold)
- slippe å se berterbimboer med trynet innsmurt med brunkrem og sossegutter med snus
- snuse opp alternative musikkforetninger
- svømme i svømmebassenget til naboen!
- ha grillfest med naboene våre (aawh, koskos)
- titte på alle de forskjellige kulturene i San Antonio
- å endelig få oppleve skikkelig air condition
- ta livet litt mer med ro enn i Norge, der alle alltid skal stresse rundt overalt
- smake på alt det rare godteriet, skal si det er kreative sjeler der borte!
- innføre Hector i alt som er norsk, samt omvende han til rockens verden, om ikke han er der allerede
- glede meg til alt det jeg skal og alt som kommer :)

Det nærmer seg..

Etter at Håkon fikk plassering, har det gradvis gått mer opp for meg at jeg faktisk skal dra om ca. en måned. Om to måneder skal jeg altså ha reist over det uendelig store atlanterhavet, møtt Hector og resten av slekta dems og antageligvis allerede begynt å tilpasse meg det amerikanske livet nede i Texas. At jeg ikke kommer til å komme hjem på 10. mnd kommer jeg ikke til å oppdage før lenge etter, det er i hvertfall sikkert. Akkurat nå føles det som om jeg skal på en liten ferie, no biggie. Så jeg venter meg et slags oi-nå-reiser-jeg-virkelig-sjokk enten på flyet eller en av de store flyplassene. Og når jeg møter familien, får jeg enda et oi-disse-skal-jeg-faktisk-bo-hos-hele-året-sjokk. Så følges det av noen lette kultursjokk, og deretter et jøss-jeg-går-på-high-school-i-Texas-sjokk. Forhåpentligvis kommer det et par herregud-jeg-har-amerikanske-venner-sjokk og hvis jeg er ekstra heldig, kan det hende jeg blir traumatisert av både glip-så-langt-jeg-har-kommet-i-TKD-sjokk og herregud-jeg-er-med-i-et-skikkelig-dyktig-rockeband-sjokk! Jeg håper på akkurat den rekkefølgen. Noe jeg i hvertfall ser fram til, er å kjøpe en frappucino på min elskede Starbucks allerede på flyplassen i Chicago. Og at amerikanerne pakker maten for deg i butikken. Hmm, jeg tror faktisk blogg-innlegg nr. 2 er på vei! Følg med! :)

Kontakt fra rommet??

Neida, det er ikke aliens det er snakk om! Som sagt (eller har jeg det?) så skal jeg bo i en snasen liten by i godeste Texas, San Antonio. Den er vel ikke så liten heller, den sjuende største byen i USA, såå.. Anyhow, jeg er blitt plassert hos en artig fyr ved navn Hector og døtrene Alyssa og Victoria. Kule unger. Og i dag fikk jeg min første mail fra dem! Jeg tror kanskje at de tror at vi har palmestrender her oppe også, hihi. Det kommer visst til å bli en haug av tøffe amerikanere (eller kanskje de heller litt mer over i mexicanerkategorien) susendes rundt i huset som jeg skal bo i.

Jeg kan jo ramse opp det jeg vet om dem. Mannen i gata og i huset, altså Hector og ei jente på 11 år ved navn Victoria er de to som jeg skal bo hos. Og ja, jeg vet det høres mistenkelig ut, men jeg tviler sterkt på at Hector er en pervers eller pedofil liten mann som skal låse meg fast i huset og bruke meg som vaskehjelp og barnepasser, mens Victoria torturerer meg med et skojern. Tviler STERKT på den påstanden. Siden de heter Garcia til etternavn, er jeg rimelig sikker på at de har et snev av mexicanske gener i kroppen. Hector jobber som "medical technologist" og hvis noen har peiling på hva det er, er det bare å rope ut. Høres i det minste fancy ut! Jeg vet ikke så veldig mye annet enn at jeg skal gå på en diger skole og at jeg mest sannsynelig kommer til å være den eneste blondinen i klassen. Vet ikke om det er så ûberkult, har fått høre fra samtlige personer at da er det større sjanse for at jeg blir voldtatt haha! Går ikke an å ikke stikke seg ut i hvert fall. That's for sure. Så er jeg også ganske sikker på at jeg vil lide av gjentatte heteslag fram til jeg får konstruert en supervifte på cowboyhatten min (alle har vel cowboyhatt i Texas?). Det er nemlig over 20 varmegrader i november. Da kan man tenke seg! Jeg satser på litt flom og litt polsmelting, så går det nok bra.

Velvel, nå skal jeg ta meg et godt stykke med norsk melkesjokolade som jeg skal hamstre med meg til USA. Den kommer også til å være i godt selskap med Imsdal, kneipbrød, ostehøvel, seigmenn og en del andre ting som jeg må passe på å smugle gjennom fra Norge og over dammen til Bush sin stat.

Hvis jeg utnytter mine (u)tekniske ferdigheter, skal jeg legge ved et bilde fra San Antonio.

Adios amigos!