Happy birthday to me!

Ja unger,nå er jeg offisielt 18, woho! Litt spesielt å feire 18-års dagen sin her, hvor det er sett på som en vanelig bursdag og ikke no mer spesielt, men det var da morro for det! Vi feiret litt sånn smålig over hele helga egentlig. Spiste på sushiresturanten på fredag, og fikk smake grønn-te-iskrem! I ekte japansk stil, med kirsebær og alt. Vi hadde blitt enige om å feire bursdagen på søndag, så på lørdag voknet jeg opp og glemte at jeg hadde bursdag. Gikk opp for meg etterhvert, da folk sa "happy birthday". På lørdag gikk jeg, Clay og Ben på en redd-verden-kjøp-naturvennlig-greier, mer kjent som "hippiconvention", hehe. De pleier å danse en brasiliansk kampsportdans der, men vi kom for tidlig. Så vi kikket på et par skrapgamle hippier, før vi gikk hjem til Ben og skjøt med softgungeværet hans, humre. Spilte litt Halo og tok det rolig, før vi gikk på en italiensk resturant og spiste veldig, veldig god mat! Fikk også en liten kakebit mens kelnerstaben sang for meg :)
På søndag dro David, Clay, Andrea, Ben, Cory og jeg til en innsjø kalt Medina Lake, veldig fin innsjø. Der grillet vi hamburgere og kjørte rundt i vannskibåten til clay's onkel, som vi fikk låne. Det blåste innmari den dagen, så kameraet mitt blåste av bordet og falt ned på noen steiner, så det funker ikke akkurat optimalt nå, men jeg fikk lurt noen bilder med for det. Sjøen var diger, så David utøvde litt vill båtkjøring, som også jeg fikk prøve meg på, før vi ankret opp på et rolig sted og tok oss en dukkert. Ja, du hørte riktig, vi badet. I Februar. Faktisk. Men selv om det er Texas vi snakker om, var vannet iskaldt for det. Jeg hadde ikke videre lyst til å bade først, men da David, Cory og Andrea (som bare er 13) hoppet uti, tenkte jeg at "her fremmer jeg kalde vikingNorge, der alle er barske og isbader og så skal se meg slått av Texanere!" så jeg kom meg uti etter mye oppsamlet mot. Tror David sa at det var 40 farenheit i vannet, noe som er rundt 10 grader, så kaldt var det. Vi var ute i båten mesteparten av dagen, og selvfølgelig ble jeg solbrent, haha, helt knallrød på nesa.
Da vi kom hjem, prøvde de å bake kake til meg, men da den var ferdig og de skulle til å dekorere den, eksploderte kaka. Hehe, joda, så de kjøpte en bløtkake til meg i stedet. Så satt de på stjerneskuddlys, som jeg aldri har sett før. Blåste og blåste, men lysene ville aldri slukke!
Litt uvant med bursdag i et annet land, jeg ble helt forvirra da folk sa "happy birthday", så i stedet for å si "thank you", sa jeg "happy birthday to you too" hahaha. Vet ikke helt hvorfor, det kom helt automatisk. Jaja, morro var det. Men når jeg kommer hjem, skal jeg 18-års dagen på norsk vis :)

Rodeo, Valentine & nesten-bryllup

Ja, da var det på tide med en oppdatering. Har vært dårlig med det, om forlades unger.
Har mye å fortelle, så det blir korte oppsumeringer og nada bilder denne gangen.
Nuvel.. Først av alt, for ca. en ukes tid siden var jeg på Rodeo! Det var rimelig morro, skikkelig hefitge saker! Hardbarka cowboyer som slang rundt på et par sprelske hester og okser. Bra underholdning skal jeg si dere, untatt da de skulle taue inn kalven på kortest mulig tid. Det ser ganske brutalt ut, selv om de sa det ikke skadet kalven. De hadde visst en verdensmester i kalvtauing, og han vant også, morosamt. Etterpå var det countrykonsert, høhø. Da følte jeg meg ûberamerikansk, ikke minst texansk :) Min første (og antagelig eneste) countrykonsert så langt. Og folk var helt med, gitt. Etterpå gikk vi på et tivoli som var utenfor rodeoarenaen.

Forrige helg var jeg på camping med crewet. Det var forbaska kaldt, men morro. Fikk smake "meatloaf", Kool Aid (tror det er sånn det staves) og Cream Soda. Så også en spinn levende Svart Enke på nært hold O_O Jeg så de forresten pensjonere et amerikansk flagg, noe de la kropp og sjel i. De hadde et stort bål, alle var helt musestille og stod med hånden på hjertet mens en fyr leste opp hva hver enkelt del av flagget symboliserte mens det brant opp. Ikke nok med det, de hadde en fyr i bakgrunnen som spilte nasjonalsangen på sekkepipe, hehe. Litt overpatrioisme må man tåle.

På Torsdag var det Valentines Day, og jeg skal si amerikanerne legger mye inn i den dagen! Det var hjerteballonger, røde & rosa gavebagger, roser, sjokolade og bamser overalt! Man kunne sitte å kikke rundt i kantina, og alt man så var hauger med ballonger og en masse klissesaker på hvert bord. Noen kom med bamser større enn seg selv, en i klassen hadde en hel bøtte full av godis, noen hadde kjøpt kort på størrelse med en plakat, hjerteballonger som sang "I love you", og det var to stykker som hadde stelt i stand en frokost for seg selv, med champagneglass, duk og alt. Med andre ord; det var ville tilstander. Jeg fikk to kort, et skildpaddeskjede, en sjokoladerose og et utrolig diger lollipop av Clay, humre. Joda. Det er visst også vanelig å gå ut å spise på Valentines Day, så senere gikk vi og spiste sushi på en tøff japansk resturant. Artig opplevelse, men det er ikke akkurat en dag som vil være dypt savnet, kremt. Forresten, TUSEN TAKK FOR SJOKOLADEN som jeg fikk tilsendt, pappa! Aah, så utrolig etterlengtet den har vært! Jeg skal nyte hvert minutt.

I går var jeg, Ben og Joe på kino og så "In the name of the king". Det er vel den værste filmen jeg kan huske å ha sett. Den overgikk Ghost Rider, og det sier vel litt. Ulf og Randhi ville fått en sterk følelse for å lynsje regissøren hvis de så den, Herregud. Men vi lo godt av den, jeg satt å ristet i stolen gjennom hele greia. Tristere film skal du lete lenger etter. Nei og nei.. noen ganger kunne det minne om en parodi fra Ringenes Herre. Men greia var - den prøvde virkelig å være seriøs.
I dag var planen å gå til moren til savannah's bryllup. Jeg var hos Clay på morra'n, og da jeg kom hjem var det ingen hjemme. Det visste jeg, så jeg hadde nøkkel og skulle til å låse opp døra da jeg oppdaget at ytterdøra (den lille nettingdøra) var lukket. Og den kan bare låses opp innenfra. Så der stod jeg og kunne ikke komme inn i huset. Prøvde å ringe hector, men han var på et møte på den andre siden av byen og tok ikke telefonen. Jeg visste ikke hvor bryllupet var, så jeg hadde jo tenkt å ringe Savannah, men..sukk.. telefonnummeret var selvfølgelig i rommet mitt som jeg ikke kunne komme til. Så jeg ga opp, og måtte bare droppe bryllupet. Skikkelig lunkent. I stedet gikk vi på kino. Foreldrene til Clay valgte filmen, og what do you know, den filmen stinket også. Ikke så mye som den på fredag, som har blitt historisk for meg, men denne var ganske langt nede på lista.
Nå skal jeg bare ta den lungt, spise litt sjokolade og nyte den ekstra fridagen på mandag. Presidence Day, woho!
Hilser til alle der heime i fedrelandet, savner dere veldig. Skriver mer en annen dag, feel free to comment :)